Dum som jeg er tok jeg brasilianerne på ordet atter en gang og sto opp klokka 02.30 for å dra til Acanorte klokke 04.00. Tross at jeg var trøtt og sliten klarte jeg å dra meg selv bort til kirka slik at vi var der klokka 03.30 som avtalt, noe som absolutt ikke var vits. I typisk brasiliansk stil kommer vi oss avgårde hverfall en time senere. Det er bare til å venne seg til det.... (ikke lett for en nordmann). Når vi endelig var kommet inn på bussen og var klare for å sove, viste det seg til å være overraskende dårlig standard på bussen. Det var dårlig plass, ikke noe sted til bagasjen, null aircondition og ikke seter til å legge bakover, noe vi aldri hadde forventet i Brasil her bussene er tusen ganger bedre enn i Norge.
Endelig var vi framme på leiren, et sjarmerende øde sted ute på et jorde. Folk var gira, hyggelige og slo gjerne av en prat. Vi kom til og med borti 3 som snakket norsk, en gledelig overraskelse :) På leiren var det VOLLEYBALLBANE, noe som gjorde både Henning og meg veldig glade. Det eneste som var litt slitsomt var den intense sola. Ut på kvelden ble det arrangert 80-tallsparty. Det var utrolig gøy å se hvordan folk hadde kledd seg ut. Noen litt ivrigere enn andre (dvs. folka fra Aracatuba). På festen ble det moteshow og kåringer, sang og dans og til slutt jakten på Njonja, en jakt på et ikke-eksisterende dyr. Smarte som vi er så vi lett(!!!!) gjennom denne svindelen. Vi ble heller sittende under et tre og drikke te med 10 morsomme folk som hadde mye arti' å fortelle og snakke om. Kanskje det koseligste på lerien! Her ble vi til og med invitert med til Pantanal, så kanskje vifår bade med piraya likevel mamma ;)
Når klokka nærmet seg 12-01 var det tid for å legge seg. Jeg la meg ned og prøvde å sove, men kunne ikke annet enn å legge merke til de rare stønnelydene og ropene et stykke borte, og spurte Tamar om hva dette var. Hun svarte da at dette var personer som var ute på jordet hvert år. De hadde en slags seremoni for en eller annen rar religion. Meget spesielt (og ganske ekkelt)! ...men tøff som jeg er fikk jeg til slutt sove.
Dagen etter var det opp klokka 07.15 for å stelle seg, spise og gå på møte. Tungt å holde seg våken når man har mangel på søvn og ikke helt klarer å følge med på hva Wolker sier under talen. Etterpå var det middag og så var det å få pakket og trøkt seg inn i bussen igjen, enda trøttere enn da vi kom.
Tamar og meg i fiffige kostymer
Meg og min gode venn Wolker (-med staven i hånden)
Kjekke Henning (19 1/2 år) og min vertsbror Josias (16 1/2 år)
(nesten) Hele gjengen
Et etterlengtet bilde av meg og Henning...
