Her kommer mitt første livstegn fra Brasil (...eller Henning har skrevet litt da).
Her sitter jeg og svetter og drikker vann til den store gullmedalje i 40 GRADER!!! Idag er den varmeste dagen jeg og henning har hatt hittil. For en halvtime siden var jeg og Henning på vårt nye treningssenter hvor vi meldte oss inn for 2 timer siden. bare det å melde seg inn tok 45 minutter. Her trengs det pass for å bli medlem ;) ...forresten, her trengs det pass til alt! I klubben er det en flott badeavdeling som fristet godt på disse varme dager, men den gang ei. Her trengs det legeattest for å kunne bade. Brasilianerne ELSKER papirer. Jeg og henning forsøkte å spille litt volleyball ute på plenen på klubben, men dette var så og si umulig. Det er både varmt å gå barbeint og i dete hele tatt å være ute...så vi ga opp!
Sånn ellers er Aracatuba en sjarmerende "liten" by (ca. 200.000 innbyggere) hvor vi stort sett kan gå trygt omkring. Vil vi en tur til byen ringer vi mototaxi og vi blir plukket opp av en mann på motorsykkel som tar oss til byen for 6-10 kroner. I menigheten føler vi oss veldig velkommene. Alle kysser og klemmer på oss og folk skravler i vei på portugisisk. Dette var veldig skummelt i begynnelsen, men språket går seg til overraskende fort. Nå er dte mulig å holde en slags samtale ved hjelp av en god blanding portugisisk, engelsk, spansk og litt tysk (mest henning). I menigheten deltar vi mye i barnearbeidet, noe som er veldig givende. Barna er så herlige!
Idag var vi på jentehjemmet "Casa Genesis" for første gang. På vei bort var vi veldig spente, vi hadde hørt mye om dette hjemmet. Da vi kom bort møtte vi en gjeng med jenter fra 12 til 16 år som vi skulle holde i aktivitet noen timer. Disse jentene viste seg å være noen herlige, glade jenter som satte stor pris på at vi kom. Dette var en lettelse! Det var heller varmen som tok knekken på oss, for det er hardt å spille volleyball og fotball i 40 grader på atfalt. I morra skal vi synge og spille for dem....
Den flotte solnedgangen i Aracatuba
Vannmelon passer godt på disse varme dager
En av de skjønne ungene i menigheter, Camila (5 år)
Volleyball på gang
Meg og en av jentene på Casa Genesis
1 kommentar:
Å, Hanne! Så herlig å lese bloggen din, og for noen flotte bilder. Jeg kan ikke helt tro at du opplever det du gjør, det var nesten litt rart å se bildene. Her skal jeg jammen meg følge med framover! Jeg håper du har det helt supert. Klemmer fra Line Pine
Legg inn en kommentar