tirsdag 30. desember 2008

Julenisser i badebukser

I aar fikk jeg og Henning en litt anderledes jul. Foerste jul sammen, foerste jul uten mamma, pappa og soesken. I Brasil skulle det vise seg aa bli en liten men ogsaa koselig julefeiring. Lite tradisjoner og dekorasjoner, men allikevel koselig!
Jeg og Henning valgte aa lage litt norsk jul tross i at vi var i utlandet. Vi lagde julekalender til hverandre, bakte pepperkaker, sang litt julesanger, lagde pepperkakehus, spiste groet, hadde julevaerksted hos en familie i menigheten (det ble suksess), ja, til og med monterte vi og pyntet juletre. Dette var en gledelig overraskelse for oss som var lite innstilt paa aa faa pynte tre i aar.
Lillejulaften saa jeg og min forlovede paa "Grevinnen og Hovmesteren" og natt til julaften fikk jeg overnatte i huset til Henning. Neste morgen satte vi oss godt til rette for aa kikke paa "Snikker Andersen og Julenissen" og "Tre noetter til Askepott". Inntil hadde vi julesokker, julegodt og peppernoetter aa spise paa. Vi aapnet pakker og spiste frokost sammen med familien. Det var saa koselig!
Det maa nevnes at julaften var den varmeste dagen vi har hatt hittil i Brasil. VARMT!
Middagen spiste vi hjemme hos meg, mens "julemiddagen" tok vi hos en annen familie senere paa kvelden. Der var vi en fin liten gjeng samlet og vi hadde det skikkelig koselig og spiste nydelig mat.
Jula ble veldig anderledes enn slik den er til vanlig, men den ble ogsaa veldig bra! Budskapet er (tro det eller ei) det samme her nede som der hjemme. Jesus ble foedt i en stall :D
(overskrifta kommer av alle de lettkledde julenissefigurene de har her nede)

Pepperkakebaking må til for å få en skikkelig jul, selv i Brasil ;p

Her har vi juleverksted hos en koselig familie og Henning lærer de å lage hjertekurver!

Her MONTERES juletreet

Pakker med herligheter sendt fra Norge!
Tusen tusen takk til alle dere som har sendt kort, pakker og noe godt aa tygge paa. Jeg ble hyperglad for alt sammen!

Henning og Hanne sjarmeres på nytt av Snikker Andersen, Tre Nøtter Til Askepott og Flåklypa (selvfølgelig med den legendariske julesokken)

Juletreet jeg fiksa for Henning (Henning pynta det da), med noen av årets pakker

Mitt pepperkakehus og Hennings pepperkakehus

Dette er noen av de vi feiret jul med i år. Herlige folk!

Fiken og Dadler :D

Maten er det ikke noe å si på i Brasil!

tirsdag 23. desember 2008

Forlovelse -bedre enn paa film!

Onsdag 17. desember forlovet jeg og Henning oss.
Paa taket av en av Araçatubas hoeyeste bygninger satt vi sammen paa et teppe, hoerte paa herlig musikk, spiste norsk melkesjokolade og drakk brus mens sola gikk ned.....kan det bli bedre?
Faktisk, ja! Etterpaa ventet en stor rosebukett paa meg og en herlig god middag paa en koselig resturant!
Henning er best, jeg er heldig!
On the top of the world
"Du e' den finast' eg veit"
Hanne gaar av med 1. premie

Ringene
...jeg er glad!

onsdag 3. desember 2008

Micasa!

Her kommer det noen bilder som viser hvordan jeg bor.
Dette er meg i mitt hus,
huset ligger i en liten gate i en "liten" by som heter Araçatuba.
I denne byen bor det noen hundre tusen mennesker
...akkurat naa er en av dem meg!



"eh, mai neim e Borat, tis e mai cantri af Kazakhstan...ets nais!"



Her er moren og faren i familien jeg bor i *Wowowowiwa*



Very nice!


"...this my house. Enter pliz! This e' where I live. My bed. This is ei' VCR recorder and this play cassettes"

Rotet til Tamar ;)

fredag 21. november 2008

80- tallet, skotter og diskos II

Nå skal jeg gjøre det som alltid er så kjipt, skrive om noe vi har opplevd etter morsomme Henning har gjort det.

Dum som jeg er tok jeg brasilianerne på ordet atter en gang og sto opp klokka 02.30 for å dra til Acanorte klokke 04.00. Tross at jeg var trøtt og sliten klarte jeg å dra meg selv bort til kirka slik at vi var der klokka 03.30 som avtalt, noe som absolutt ikke var vits. I typisk brasiliansk stil kommer vi oss avgårde hverfall en time senere. Det er bare til å venne seg til det.... (ikke lett for en nordmann). Når vi endelig var kommet inn på bussen og var klare for å sove, viste det seg til å være overraskende dårlig standard på bussen. Det var dårlig plass, ikke noe sted til bagasjen, null aircondition og ikke seter til å legge bakover, noe vi aldri hadde forventet i Brasil her bussene er tusen ganger bedre enn i Norge.

Endelig var vi framme på leiren, et sjarmerende øde sted ute på et jorde. Folk var gira, hyggelige og slo gjerne av en prat. Vi kom til og med borti 3 som snakket norsk, en gledelig overraskelse :) På leiren var det VOLLEYBALLBANE, noe som gjorde både Henning og meg veldig glade. Det eneste som var litt slitsomt var den intense sola. Ut på kvelden ble det arrangert 80-tallsparty. Det var utrolig gøy å se hvordan folk hadde kledd seg ut. Noen litt ivrigere enn andre (dvs. folka fra Aracatuba). På festen ble det moteshow og kåringer, sang og dans og til slutt jakten på Njonja, en jakt på et ikke-eksisterende dyr. Smarte som vi er så vi lett(!!!!) gjennom denne svindelen. Vi ble heller sittende under et tre og drikke te med 10 morsomme folk som hadde mye arti' å fortelle og snakke om. Kanskje det koseligste på lerien! Her ble vi til og med invitert med til Pantanal, så kanskje vifår bade med piraya likevel mamma ;)

Når klokka nærmet seg 12-01 var det tid for å legge seg. Jeg la meg ned og prøvde å sove, men kunne ikke annet enn å legge merke til de rare stønnelydene og ropene et stykke borte, og spurte Tamar om hva dette var. Hun svarte da at dette var personer som var ute på jordet hvert år. De hadde en slags seremoni for en eller annen rar religion. Meget spesielt (og ganske ekkelt)! ...men tøff som jeg er fikk jeg til slutt sove.

Dagen etter var det opp klokka 07.15 for å stelle seg, spise og gå på møte. Tungt å holde seg våken når man har mangel på søvn og ikke helt klarer å følge med på hva Wolker sier under talen. Etterpå var det middag og så var det å få pakket og trøkt seg inn i bussen igjen, enda trøttere enn da vi kom.


Tamar og meg i fiffige kostymer


Meg og min gode venn Wolker (-med staven i hånden)


Kjekke Henning (19 1/2 år) og min vertsbror Josias (16 1/2 år)


(nesten) Hele gjengen


Et etterlengtet bilde av meg og Henning...

tirsdag 28. oktober 2008

Mitt liv under den blåe himmel



I Brasil går det hardt på isen



...og vi har det brae bra :)



"Søstra" mi, Tamar. Ei herlig jente med et utrolig godt humør



Om ikke de har badestrand her er vi veldig glad for at de har badebasseng...for det ER varmt!



Kjekke Henning på fotballonsdag

Barnas herlige og fargerike dag



Av og til er det godt med litt hjelp



....og som i alle barneselskap kom det kake



Herlig når barn er barn...



En nyskjerrig liten go'gutt fra menigheten



Her synges det, spilles det og danses det slik man ønsker at det skal gjøres i Brasil

lørdag 25. oktober 2008

Overnattingsparty!

I helga overnatter Tamar og jeg i huset til Henning. Lucelia, Tamar, Henning og jeg har "overnattingsparty" fordi Wolker er i Curitiba i helga. Jeg og Tamar sover på kontoret på to madrasser. Dette viste seg å bli en svært ubehagelig natt! Jeg har våknet mange ganger i natt pga.varmen, lyset som måtte stå på pga. Jonatas og ikke minst madrassen! Madrassen var helt forferdelig. Til vanlig sover jeg på en hard seng, noe ganske annet enn det vi har i Norge, men dette har ikke gjort noe. Jeg har ikke våknet én dag med vondt i ryggen. Madrassen jeg hadde i natt virket god til å begynne med, men å våkne idag var ikke særlig behagelig. Jeg savnet faktisk den andre, harde senga mi
....men vi har det veldig koselig da!

Igår var Henning og jeg på skolen til Tamar og Josias for å se på en diger utstilling med forsøk som elevene på skolen har laget. Der var det masse folk, mer eller mindre 500 mennesker. Her var det umulig å gå i fred. Følte meg nesten som en liten kjendis :p Virket som veldig mange visste hvem vi var og folk hvisket til hverandre: "der er de nordmennene". Morsomt når folk kommer bort til oss og klemmer og kysser oss når vi aldri har møtt de før. Folk ville vise oss rundt hele tiden, veldig koselig men også litt slitsomt
...men utstillinga var bra da!

onsdag 22. oktober 2008

Til VERDENS Beste Mor

Gratulerer med 50 år kjære mamma'n min!
Håper du får en herlig dag idag...du fortjener all oppmerksomheten, for du er best!
Jeg savner deg masse her jeg sitter, og tenker mye på deg. Skulle gjerne feira dagen sammen med deg :) ...tar det til våren!





Til slutt...
Jeg er KJEMPEGLAD i deg!
Store klemmer og koser fra Hannemor
(Henning også da...)

mandag 20. oktober 2008

Litt regn gjor godt paa kroppen

Endelig litt regn! Dette er det ikke ofte jeg har muligheten til aa si (og mene det), saa denne benytter jeg meg av. Idag har det regnet og det var herlig :) Lufta og alt ble helt nytt. Idag var det faktisk litt friskt naar jeg vaaknet.

Igaar var det den store barnedagen i menigheten. Det vil si at barna i Aracatuba blir invitert til menigheten denne dagen for aa ha en stor fest med flotte dekorasjoner, 600 balonger, trampoline, kake, is, sukkerspinn, godis m.m. Jeg fikk den aere av aa vaere klovn :) Det var utolig morsomt aa se ca. 70 barn som var helt i 100 i flere timer! De skravlet og tulla og lo av meg....og jeg trengte ikke aa si noe.

Dagen idag derimot har vaert slapp og god! Vi har slappet av etter en "travel" uke med jobb, nye ting aa oppleve og nye ting aa prove ut. Vi tok en velfortjent pust i bakken med filmen "Ratatouille". Etter dette snakket vi med familiene vaare der hjemme i Norge, det er godt...da foles de litt naermere :) "De' e' naa' rart au". Hver sondag er vi paa mote i menigheten og vi passer barna, saa idag lekte vi og herja med dem. Maa bare si at det er en HERLIG folelse naar barna bare kommer lopende mot oss for de er saa glade for at vi kommer. Det varmer i hjerte!

fredag 17. oktober 2008

Etter mye problemer med bloggen...

(skrevet på mandag)

Her kommer mitt første livstegn fra Brasil (...eller Henning har skrevet litt da).
Her sitter jeg og svetter og drikker vann til den store gullmedalje i 40 GRADER!!! Idag er den varmeste dagen jeg og henning har hatt hittil. For en halvtime siden var jeg og Henning på vårt nye treningssenter hvor vi meldte oss inn for 2 timer siden. bare det å melde seg inn tok 45 minutter. Her trengs det pass for å bli medlem ;) ...forresten, her trengs det pass til alt! I klubben er det en flott badeavdeling som fristet godt på disse varme dager, men den gang ei. Her trengs det legeattest for å kunne bade. Brasilianerne ELSKER papirer. Jeg og henning forsøkte å spille litt volleyball ute på plenen på klubben, men dette var så og si umulig. Det er både varmt å gå barbeint og i dete hele tatt å være ute...så vi ga opp!

Sånn ellers er Aracatuba en sjarmerende "liten" by (ca. 200.000 innbyggere) hvor vi stort sett kan gå trygt omkring. Vil vi en tur til byen ringer vi mototaxi og vi blir plukket opp av en mann på motorsykkel som tar oss til byen for 6-10 kroner. I menigheten føler vi oss veldig velkommene. Alle kysser og klemmer på oss og folk skravler i vei på portugisisk. Dette var veldig skummelt i begynnelsen, men språket går seg til overraskende fort. Nå er dte mulig å holde en slags samtale ved hjelp av en god blanding portugisisk, engelsk, spansk og litt tysk (mest henning). I menigheten deltar vi mye i barnearbeidet, noe som er veldig givende. Barna er så herlige!

Idag var vi på jentehjemmet "Casa Genesis" for første gang. På vei bort var vi veldig spente, vi hadde hørt mye om dette hjemmet. Da vi kom bort møtte vi en gjeng med jenter fra 12 til 16 år som vi skulle holde i aktivitet noen timer. Disse jentene viste seg å være noen herlige, glade jenter som satte stor pris på at vi kom. Dette var en lettelse! Det var heller varmen som tok knekken på oss, for det er hardt å spille volleyball og fotball i 40 grader på atfalt. I morra skal vi synge og spille for dem....



Den flotte solnedgangen i Aracatuba



Vannmelon passer godt på disse varme dager



En av de skjønne ungene i menigheter, Camila (5 år)



Volleyball på gang



Meg og en av jentene på Casa Genesis

tirsdag 26. august 2008